• Møteleder: Klara Wade
• Innledere: Knut Nærum, komiker og forfatter

Knut Nærum leser fra egne bøker og forteller fra sitt lange og begivenhetsløse liv

Protestdagene hadde ikke vært fullstendige uten Norges morsomste raddis. Ta vel i mot Knut Nærum!

Endelig kommer Knut Nærum til Studentersamfunnet. Vi har ønsket oss en lørdagskveld med denne mannen lenge, rett og slett fordi han er en av Norges morsomste. De fleste kjenner Nærum best fra NRKs Nytt på nytt, men han har også skrevet en rekke bøker. De to siste voksenbøkene er Sitt ned og hold kjeft, en antiselvtillitsbok, og Ø som parodierer norske forfattere.

Knut Nærum kommer for å lese fra bøkene sine, og fortelle oss litt om sitt “begivenhetsløse liv” , som han sier. Men denne kvelden står i protestdagenes tegn, og på spørsmål om hva han vil ta opp innenfor denne tematikken svarer han slik:

- What are you rebelling against?
- Well, what have you got?
 
… som Marlon Brando svarer i The Wild One.

Med Hanne Hukkelberg vet du aldri hva du får. Bare at det er eksperimentelt, filmatisk og melodisk. Hukkelbergs musikk har alltid hatt en tydelig personlig signatur. Dette har gitt henne stor kunstnerisk frihet til å bevege seg uanstrengt mellom sjangre, og hennes tre foregående albume er definert av helt distinkte lydbilder: debuten Little Things (2005) var eksentrisk og eventyrlysten, oppfølgeren Rykestrasse 68 (2007) varm og lyrisk, tredje album Blood From A Stone (2009) utforsket et stort, romantisk indierock-lerret inspirert av artister som Cocteau Twins, Pixies, PJ Harvey og Sonic Youth. Hennes lydlandskaper pop, kunstrock, jazz og friimpro har gitt Hukkelberg to Spellemanns-nominasjoner, flere verdensomspennende turnéer og dermed et bredt internasjonalt publikum. Og i 2010 dro hun på turné med Wilco. Dette var også året hun reiste til New York for å skrive nytt materiale. Resultatet er Featherbrain – Hukkelbergs fjerde album – som skal slippes over hele verden februar 2012.

Ved å kombinere støyende gitarer og tunge rytmer fra Blood From A Stone, den nedstrippede, lyriske lettheten fra Rykestrasse 68, det litt underfundige og vinskeive lydbildet fra Little Things, skaper Featherbrain en slags antikk popmusikk, det er skjørt og mykt, kraftfullt og sårbart på en gang. Hukkelberg forklarer: “Det føles som om firkanten er sluttet. Featherbrain er platen som er nøkkelen inn til en full forståelse av de tre første albumene, og vice versa.”

Featherbrain er et risikabelt album. Da det både er dissonerende, men også lyrisk, er det musikk for hodetelefoner og notatblokker. Albumets intime og eksentriske lydbilde krever din intimitet og din eksentrisitet, og innsatsen blir belønnet: en personlig og ærlig sonisk verden åpner seg, faktisk så ærlig at Hukkelberg virkelig måtte manne seg opp for å spille det inn. Spiss ørene!

Team Me hadde sin konsertdebut(!) og var en av finalistene i Urørtfinalen 2010 sammen med blant annet Pony The Pirate og Kvelertak. Sommeren 2011 sjarmerte de hovedstaden under Øyafestivalen, i høst kom de med debutalbumet «To The Treetops» og i januar vant de Spellemannpris i klassen «popgruppe»!

Opprinnelig var Team Me et enmannsprosjekt av Marius Drogsås Hagen, hvor han plasserte låter som ikke passet inn i andre band han spilte i. Etter singelen “Fool” kom ut på vårparten i 2010, gikk den nesten på repeat på P3 og vakte samtidig oppsikt utenfor landegrensene.

Bandet blir gjerne sammenlignet med storheter som Arcade Fire, Sufjan Stevens, Animal Collective og Jónsi, og etter åtte festivalopptredener i 2011, deriblant to stappfulle konserter på nevnte Øyafestival, er de nå klare for å besøke Bergen igjen.

Support: Racing Heart

Den korte versjonen er at Racing Heart spiller indie-folk, men et mer beskrivende bilde er vel heller Fleetwood Macs sanger fremført av Grizzly Bear i hjemmestudioet til Lee Hazlewood rundt midnattstimen. Dette er popmusikk som vil noe, og som befinner seg i det vidtfavnende lydbildet mange av dagens Brooklynband utforsker, med vokalharmonier som fører tankene (og ørene) hen til 60- og 70-tallet.

To Walk Beside that Ghost er skrevet og spilt inn i nettopp Brooklyn og med seg i studio har bandet fått både trommisen til St. Vincent og blåserrekka til Sufjan Stevens. Tematisk sett handler albumet om hvor vanskelig det kan være å gjøre seg ferdig med fortiden, og den lange veien mot kunsten å slippe taket. Lydbildemessig bærer da også plata med seg inspirasjon fra mange forskjellige musikalske tiår, men alltid med det uttalte mål at det må stå til tjeneste for musikken og ikke bare være til pynt.

Låtskriver og primus motor i Racing Heart, Mathias Tjønn, bosatte seg i 2009 i Brooklyn, etter endte musikkstudier i Boston. I 2010 ble Racing Heart dannet, med amerikanerne Kendall Eddy og Justin Keller på laget. To Walk Beside That Ghost blir gitt ut på CD/Vinyl samt digitalt av Movemountains, plateselskapet drevet av The Captain & Me, med slipp planlagt for Norge 27 januar og USA 20 april.

• Hjemmeside

Mange vil nok tenke på solfylte strender, sand mellom tærne, solkrem, bølgeskvulp og varmere strøk når de hører NO TANLINES. Det gjør ikke vi. Vi tenker på Pavement-låten med samme navn. Vi tenker på bleikfeit britisk pop. På regntunge Skottland og kanskje spesielt Glasgow. Vi tenker på amerikanske slackerhelter og nerdete svensker. Men vi tenker også på deg, og på at det er lørdagskveld. Tross det grå ytre er det fest og dans inne på lokalet. Vi har plukket frem den triveligste og mest dansbare av indiepopen vår og håper du vil komme og henge ut. Kanskje til og med danse litt.

KJEMPEHØYT er en ny klubbkveld på Kvarteret i samarbeid med ASF klubb. En gang i måneden vil Admir, Erik og Kasper spille house-musikk i Tivoli.

Det blir fet lyd og dansbare låter som garantert får gulvet til å riste.

Die A Legend er et relativt ferskt hardcore band fra Nordens Paris, Tromsø. Bandet gjorde sin første konsert i august i fjor, men kun noen måneder etter var det selvtitulerte debutalbumet klart for release. Like før jul slapp de også en limitert vinylutgave på det lokale labelet Badlands.

Selv om trioen er et nytt navn for de fleste er det en rutinert gjeng som utgjør lineupen i Die A Legend. Med medlemmer fra Jabba The Butt, Kamikaze a Go Go og et annet albumaktuelt band, nemlig Box Of Mothers, er det med andre ord solide ringrever fra Tromsøs hardcoremiljø som styrer skuta. Die A Legend har en selverklært hengivenhet til den legendariske hardcore scenen i Boston, med band som Bane, Have Heart, og Defeater som tydelige inspirasjonskilder. Her blir det gang vocals og fengende riff hele kvelde, så ingen grunn til å ikke komme innom Speilsalen denne kvelden.

Support for kvelden er Girl Army, vi vet ikke så mye om bandet. Ikke vet vi hvem som er med i bandet eller hva de spiller. Men det er visstnok ganske prominente typer fra Bergens hardcore undergrunn som står bak.