Åpen Scene er et tradisjonsrikt arrangement der kunstneriske innslag fra alle studentkulturmiljøene i Bergen ønskes velkommen. Her har alle muligheten til å prøve seg foran et publikum. Med hva? Det er det kun fantasien som setter grenser for!

Musikk, dans, dikt, impro, sjonglering? It’s up to you!

• Innleiar: Are Kalvø, Sunnmøring
• Møteleiar: Maria Dyrhol Sandvik

Are Kalvø hyllar folk som trivst i lag

Vi er meir enn gode nok i dette landet til å hylle folk som går åleine til polpunkt, folk som bur der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og andre som går langt for å sleppe å ha noko med andre menneskje å gjere, slår Are Kalvø fast. Han legg til at tida no er inne for å hylle dei som gjer det motsette: Folk som trivst saman med andre folk. Gjerne saman med mange andre folk.

Han vil hylle dei store anledningane, dei store folkemengdene, dei store hendingane. Dei store festane der folk går bananas, tek på seg rare hattar, klemmer framande og gjer ting dei elles aldri ville finne på å gjere. Fordi folk er på sitt raraste, finaste, beste og mest morosame når dei er saman med andre folk. Folk er i det heile ikkje så ille som folk vil ha det til. 

I fylgje Ivar Aasen er Kalvø ein av dei femti artigaste sunnmøringar i landet. I fleire år har Kalvø kritisert samfunnet på scena, i radioprogram, avisartiklar og bøker, utan at samfunnet ser ut til å ha tatt nemneverdig skade av det. Men av og til er Kalvø korkje samfunnskritisk, sarkastisk eller satirisk. Av og til er det berre tull og tøys. Velkomen til Heilhus med Are Kalvø på Kvarteret!

Elin Sofye, 26 år gammel artist fra Ålesund, bosatt i Bergen. Har tidligere gitt ut to EP`er, den siste “I`ll never know” i 2009 sammen med produsenten Daniel Birkeland (Havnlegaret studio). Gav i november i fjor ut sitt debut album “There`s gotta be more”, innspilt i Tinnitus recording studio (samme studio som bl.a Ida Maria,Røyksopp, Casiokids, William Hut, Ephemra etc). Albumet fikk terningkast 5 av flere aviser og singelen “Gotta be more” ble listet på flere radiokanaler landet rundt. Bandet består av dyktige musikere fra Griegakadmiet, bl.a synthisten fra Machine Birds som kom på 2.plass i Urørt finalen i fjor. Elin Sofye beskriver musikken sin som elektronisk pop rock med et snev av soul og er er inspirert av artister som Coldplay, Robyn og Stevie Wonder.

Erik Evja Eikill: gitar
Åsmund Evja Eikill: bass
Olav Aase: perk
Felix Tveedegård Heim: trommer
Marte Eberson: synth
Gunvor Vestbøstad Eikill: korist
Elin Sofye: vokal/piano
Tarja Hanilla: korist

Support: Electric Eye går på 22.30. Bloody Beach går på 23.00.

Bloody Beach er bandet som veldig mange har hørt om, men som ingen kjenner ordentlig. Bandet spiller det de selv kaller ethno rock, en blanding av mye rart; sex, afrobeat, dub og rock.

2012 ser ut til å bli et svært godt år for Bloody Beach. I mars er bandet invitert til å delta på den meget prestisjefylte showcasefestivalen South by Southwest i Austin, Texas før de feier over den norske festivalfloraen og avslutter sommeren med å komme med sitt debutalbum på Tellé Records. Selv om albumet kommer en gang på indianersommeren, så er det ikke første gang verden får høre Bloody Beach sine låter.

Bandets første EP, «Bonanza EP», ble gitt vekk(!) i 2010 og 7-tommeren «Quembo Que?» kom våren 2011. Urørt nominerte låten «Bonanza» som kandidat til Urørtfinalen, men det ville ikke Haugesund ha noe av. Like etter begynte Lydverket å bruke samme låt som vignett til sitt TV-program.

Bloggere i Tyrkia, Peru og østblokkland elsker Bloody Beach, og Skandinavias ledende musikkmagasin Gaffa skrev at Bloody Beach er et “fremragende liveband” med en “insisterende tilstedeværelse på scenen”.

KJEMPEHØYT er en ny klubbkveld på Kvarteret i samarbeid med ASF klubb. En gang i måneden vil Admir, Erik og Kasper spille house-musikk i Tivoli.

Det blir fet lyd og dansbare låter som garantert får gulvet til å riste.

Mange vil nok tenke på solfylte strender, sand mellom tærne, solkrem, bølgeskvulp og varmere strøk når de hører NO TANLINES. Det gjør ikke vi. Vi tenker på Pavement-låten med samme navn. Vi tenker på bleikfeit britisk pop. På regntunge Skottland og kanskje spesielt Glasgow. Vi tenker på amerikanske slackerhelter og nerdete svensker. Men vi tenker også på deg, og på at det er lørdagskveld. Tross det grå ytre er det fest og dans inne på lokalet. Vi har plukket frem den triveligste og mest dansbare av indiepopen vår og håper du vil komme og henge ut. Kanskje til og med danse litt.

The Good The Bad And The Zugly er Oslo-punks av den gamle 90-talls-skolen, og har medlemmer som har slitt skoene sine i band som Mensen, Hellride, Datsuns og Wonderfools. Med sjutommeren Sitter Fast I Hælvete på labelen No Fucking Hippies har de begeistra mangt et rockehjerte på kort tid. Sammen lager de vital og intens punkrock for folk som fortsatt veit å sette pris på skitten moro av typen Anal Babes, Poison Idea, The Dead Boys eller gammel Turboneger.

Med bare en enslig sjuer å vise til er The Good The Bad And The Zugly allerede booka til årets Øyafestival, rett før jul spilte de support for Oslo Ess på Rockefeller. Også den toneangivende platebutikken Tiger har fått sansen for det ferske, men rutinerte Oslo-bandet. Følgende lovord ble sendt ut på verdsveven da plata kom inn i butikken: “Råeste norske utgivelsen på lenge!”. Mer vinyl skal være rett rundt hjørnet, og ASF SUB venter selvfølgelig i spenning på mer godsaker fra Zugly. I mellomtiden er det bare å høre seg opp på låtene på Urørt eller Spotify, eventuelt plukke opp vinylen hos nærmeste platesjappe. Det blir utvilsomt høy allsangfaktor på Sitter Fast I Hælvete og andre låter når The Good The Bad And The Zugly kommer til Bergen og Speilsalen for første gang, lørdag 19. mai.

The Pains of Being Pure at Heart er et indiepopband fra New York som har klart det helt store. De dukket opp ut fra intet i 2008 og har fanget hjertene til flere musikkelskere, ikke minst i NME og New York Times.

Den nye platen «Belong» ble sluppet i mars 2011 og er produsert av personer som tidligere har jobbet med storheter som Depeche Mode, U2 og Smashing Pumpkins. Med det kan vi si at de har kommet en lang vei siden deres første konsert, utstyrt med trommemaskin, i vokalisten Peggy sitt bursdagsselskap i 2007. Deres selvutgitte første EP «The Pains of Being Pure at Heart EP» ble kjapt en hit i New Yorks “undergrunn”, og siden da har ryktet spredd seg videre. Debutalbumet, som også er selvtitulert, ble gitt ut i 2009 av Slumberland Records, en av bandets favoritter.

Bandet består av Kip Berman, Peggy Wang, Alex Naidus og Kurt Feldman. De har tidligere spilt på festivaler som Pstereo, Øyafestivalen og Roskilde. Disse fire unge musikerne fra New York har en spennende framtid i vente, og vi kan forvente store ting!

Twin Shadow er Brooklyn-baserte George Lewis Jr. sitt hjertebarn og 30.juni tar han med seg band og swag til Bergen og gjør sin første klubbkonsert i Norge. Debutalbumet «Forget» fikk enorm oppmerksomhet når det kom ut i 2010 og nå kan vi glede oss til andre albumet, «Confess», som slippes den 10.juli på 4AD. Musikken er fin dansbar pop-elektro med store doser 80-talls estetikk, smakfulle arrangementer, synther og klangfulle gitarer over hule trommemaskiner. Tenk deg disse elementene i perfekt harmoni, med Twin Shadow sin Morrissey vokal på toppen, det kan ikke slå feil!

Finn frem «Forget» fra 2010 og hør også den nye singelen «Five Seconds», øv dansetriksene, fordi dette bli bra!

Chicago-baserte Disappears består av Brian Case (tidligere the Pony og 90 Day Men), Jonathan van Herik, Damon Carreusco, og nå har også Steve Shelley fra Sonic Youth blitt fast trommis i bandet. De siste årene har de vært svært produktive, og gitt ut 3 album på like mange år på anerkjente Kranky Records, med sin særegne blanding av garagepunk, shoegaze og krautrock. De har turnert med band som Deerhunter, Tortoise, Times New Viking og Jesus Lizard! Vi gleder oss enormt til deres aller første konsert i Bergen, 30.juni.

En gang på begynnelsen av 2000-tallet krøp Stockhaus frem i den norske musikalske bevissthet som en edderkopp i en kleskurv.

Med eksperimentelle liveshows og avant gardistiske studiodogmer tok han den norske nasjon med flau vind.

2 plater og noen EP-er skulle det bli, konserter fra her til der. I 2003 la han Stockhaus-kofferten tryggt på loftet og startet Ungdomskulen sammen med Frode og Øyvind. Men om nettene kunne han høre kofferten bevege rastløst på seg, som i en Poefortelling. Den knukket og ristet og sendte grøss nedover nabolagets rygg, det var på tide å finne frem stigen. Så endelig i 2012 kom «Colors», Stockhaus seneste plate. En varm raus affære som tok et skritt for de små detaljer og de store følelsene. En 2.0 versjon av Stockhaus, en moderne mann.

Etter å ha overrasket alle med «The Blood of Brethren» i 2009, er Put Your Hands Up For Neo-Tokyo klare med en ny singel. Broken Horse er et korket innslag i årets luftgitar-VM, et uforglemmelig riff pakket inn i en elektronisk poplåt som ødelegger like mye som den skaper.

“Vi vil lage musikk for de som hadde både kjemi og fransk på skolen”, fortalte bandet til NRK P3 i 2009. “Det vil si de som hadde det romantiske i seg, og samtidig ønsker å eksperimentere seg frem til nye, uventede resultater.”