• Møteleder: Klara Wade
• Innledere: Knut Nærum, komiker og forfatter

Knut Nærum leser fra egne bøker og forteller fra sitt lange og begivenhetsløse liv

Protestdagene hadde ikke vært fullstendige uten Norges morsomste raddis. Ta vel i mot Knut Nærum!

Endelig kommer Knut Nærum til Studentersamfunnet. Vi har ønsket oss en lørdagskveld med denne mannen lenge, rett og slett fordi han er en av Norges morsomste. De fleste kjenner Nærum best fra NRKs Nytt på nytt, men han har også skrevet en rekke bøker. De to siste voksenbøkene er Sitt ned og hold kjeft, en antiselvtillitsbok, og Ø som parodierer norske forfattere.

Knut Nærum kommer for å lese fra bøkene sine, og fortelle oss litt om sitt “begivenhetsløse liv” , som han sier. Men denne kvelden står i protestdagenes tegn, og på spørsmål om hva han vil ta opp innenfor denne tematikken svarer han slik:

- What are you rebelling against?
- Well, what have you got?
 
… som Marlon Brando svarer i The Wild One.

Med Hanne Hukkelberg vet du aldri hva du får. Bare at det er eksperimentelt, filmatisk og melodisk. Hukkelbergs musikk har alltid hatt en tydelig personlig signatur. Dette har gitt henne stor kunstnerisk frihet til å bevege seg uanstrengt mellom sjangre, og hennes tre foregående albume er definert av helt distinkte lydbilder: debuten Little Things (2005) var eksentrisk og eventyrlysten, oppfølgeren Rykestrasse 68 (2007) varm og lyrisk, tredje album Blood From A Stone (2009) utforsket et stort, romantisk indierock-lerret inspirert av artister som Cocteau Twins, Pixies, PJ Harvey og Sonic Youth. Hennes lydlandskaper pop, kunstrock, jazz og friimpro har gitt Hukkelberg to Spellemanns-nominasjoner, flere verdensomspennende turnéer og dermed et bredt internasjonalt publikum. Og i 2010 dro hun på turné med Wilco. Dette var også året hun reiste til New York for å skrive nytt materiale. Resultatet er Featherbrain – Hukkelbergs fjerde album – som skal slippes over hele verden februar 2012.

Ved å kombinere støyende gitarer og tunge rytmer fra Blood From A Stone, den nedstrippede, lyriske lettheten fra Rykestrasse 68, det litt underfundige og vinskeive lydbildet fra Little Things, skaper Featherbrain en slags antikk popmusikk, det er skjørt og mykt, kraftfullt og sårbart på en gang. Hukkelberg forklarer: “Det føles som om firkanten er sluttet. Featherbrain er platen som er nøkkelen inn til en full forståelse av de tre første albumene, og vice versa.”

Featherbrain er et risikabelt album. Da det både er dissonerende, men også lyrisk, er det musikk for hodetelefoner og notatblokker. Albumets intime og eksentriske lydbilde krever din intimitet og din eksentrisitet, og innsatsen blir belønnet: en personlig og ærlig sonisk verden åpner seg, faktisk så ærlig at Hukkelberg virkelig måtte manne seg opp for å spille det inn. Spiss ørene!

Team Me hadde sin konsertdebut(!) og var en av finalistene i Urørtfinalen 2010 sammen med blant annet Pony The Pirate og Kvelertak. Sommeren 2011 sjarmerte de hovedstaden under Øyafestivalen, i høst kom de med debutalbumet «To The Treetops» og i januar vant de Spellemannpris i klassen «popgruppe»!

Opprinnelig var Team Me et enmannsprosjekt av Marius Drogsås Hagen, hvor han plasserte låter som ikke passet inn i andre band han spilte i. Etter singelen “Fool” kom ut på vårparten i 2010, gikk den nesten på repeat på P3 og vakte samtidig oppsikt utenfor landegrensene.

Bandet blir gjerne sammenlignet med storheter som Arcade Fire, Sufjan Stevens, Animal Collective og Jónsi, og etter åtte festivalopptredener i 2011, deriblant to stappfulle konserter på nevnte Øyafestival, er de nå klare for å besøke Bergen igjen.

Support: Racing Heart

Den korte versjonen er at Racing Heart spiller indie-folk, men et mer beskrivende bilde er vel heller Fleetwood Macs sanger fremført av Grizzly Bear i hjemmestudioet til Lee Hazlewood rundt midnattstimen. Dette er popmusikk som vil noe, og som befinner seg i det vidtfavnende lydbildet mange av dagens Brooklynband utforsker, med vokalharmonier som fører tankene (og ørene) hen til 60- og 70-tallet.

To Walk Beside that Ghost er skrevet og spilt inn i nettopp Brooklyn og med seg i studio har bandet fått både trommisen til St. Vincent og blåserrekka til Sufjan Stevens. Tematisk sett handler albumet om hvor vanskelig det kan være å gjøre seg ferdig med fortiden, og den lange veien mot kunsten å slippe taket. Lydbildemessig bærer da også plata med seg inspirasjon fra mange forskjellige musikalske tiår, men alltid med det uttalte mål at det må stå til tjeneste for musikken og ikke bare være til pynt.

Låtskriver og primus motor i Racing Heart, Mathias Tjønn, bosatte seg i 2009 i Brooklyn, etter endte musikkstudier i Boston. I 2010 ble Racing Heart dannet, med amerikanerne Kendall Eddy og Justin Keller på laget. To Walk Beside That Ghost blir gitt ut på CD/Vinyl samt digitalt av Movemountains, plateselskapet drevet av The Captain & Me, med slipp planlagt for Norge 27 januar og USA 20 april.

• Hjemmeside

Mange vil nok tenke på solfylte strender, sand mellom tærne, solkrem, bølgeskvulp og varmere strøk når de hører NO TANLINES. Det gjør ikke vi. Vi tenker på Pavement-låten med samme navn. Vi tenker på bleikfeit britisk pop. På regntunge Skottland og kanskje spesielt Glasgow. Vi tenker på amerikanske slackerhelter og nerdete svensker. Men vi tenker også på deg, og på at det er lørdagskveld. Tross det grå ytre er det fest og dans inne på lokalet. Vi har plukket frem den triveligste og mest dansbare av indiepopen vår og håper du vil komme og henge ut. Kanskje til og med danse litt.

KJEMPEHØYT er en ny klubbkveld på Kvarteret i samarbeid med ASF klubb. En gang i måneden vil Admir, Erik og Kasper spille house-musikk i Tivoli.

Det blir fet lyd og dansbare låter som garantert får gulvet til å riste.

Die A Legend er et relativt ferskt hardcore band fra Nordens Paris, Tromsø. Bandet gjorde sin første konsert i august i fjor, men kun noen måneder etter var det selvtitulerte debutalbumet klart for release. Like før jul slapp de også en limitert vinylutgave på det lokale labelet Badlands.

Selv om trioen er et nytt navn for de fleste er det en rutinert gjeng som utgjør lineupen i Die A Legend. Med medlemmer fra Jabba The Butt, Kamikaze a Go Go og et annet albumaktuelt band, nemlig Box Of Mothers, er det med andre ord solide ringrever fra Tromsøs hardcoremiljø som styrer skuta. Die A Legend har en selverklært hengivenhet til den legendariske hardcore scenen i Boston, med band som Bane, Have Heart, og Defeater som tydelige inspirasjonskilder. Her blir det gang vocals og fengende riff hele kvelde, så ingen grunn til å ikke komme innom Speilsalen denne kvelden.

Support for kvelden er Girl Army, vi vet ikke så mye om bandet. Ikke vet vi hvem som er med i bandet eller hva de spiller. Men det er visstnok ganske prominente typer fra Bergens hardcore undergrunn som står bak.

• Innleiar: Agnes Ravatn, Forfattar
• Møteleiar: Åse Sjøstrand

Med overskrifter som «Vill kamp om Jakten-Jostein», «Charter-Elisabet sa ja til 21 år yngre mann» og «Sissel knuser Carola- se hvorfor» sel Se og Hør svimlande 1,7 millionar blad kvar einaste veke. Kvifor det?

Agnes Ravatn er journalist i Dag og Tid. I fjor vart ho tildelt Språkrådets språkpris, og nominert til Brageprisen, for boka Folkelesnad. I boka har Ravatn samla fleire essay som tek for seg dei mest selde blada i Noreg. Det vil blant anna sei ein gjennomgang av grammatikk i pornoblad, dårleg samvit i kvinneblad og manglande journalistikk i kjendisblad.

I boka set Ravatn spørsmål ved blada sine skyhøge lesartal: «Greitt for meg at folk ønskjer seg vekk frå kvardagens monotomi, men kvifor i all verda- om dei først er på flukt- vel dei å rømme hit? Kvifor til kornete bilete av kjendisar som er avfotografert i «uheldige» situasjonar?» Mest antipati har ho likevel mot dei redaksjonane som kvar veke sender blada i trykken, men framleis søv godt om natta. «Når det gjeld blada C! og D!, kan eg berre seie: Herregud, kva er det eigentleg de trur de driv på med?» Korleis kan desse redaksjonane forsvare magasin fullstendig blotta for journalistisk teft og noko form for interessant innhald?

Ravatn kjem til Studentersamfunnet for å lese frå boka si, og deltek etterpå i ein samtale om kjendis-og kvinneblad. Bruk laurdagen din til å ta ein pils, bli underhaldt, sjokkert og få deg ein god latter. Dette blir kjekt!

“Drivstoff er eit omgrep som vanlegvis vert nytta om eit stoff, i fast, flytande eller gassform, som frigjer energi når det brenn..”

Når årets drivstoff som er lagret i kjelleren på NTNUs jazzavdeling blir frigjort i slutten av mars, kommer det til å brenne kraftig og lenge.

Tolv unge musikere fra Trondheim legger ut på turné med ønske om å utvikle seg – og tenne engasjement rundt om i Nordens jazzklubbpublikum, ungdom og festivalpublikum!

Gjennom å søke sammen i større og mindre konstellasjoner, skapes det gnister på tvers av musikalske personligheter. Det blir ulike inntrykk og uttrykk, både minimalistisk, eksplosivt, fritt og fast. Enten det er gjennom improvisert musikk, egne eller andres komposisjoner, blir det stoff som driver!

Drivstoffet er hentet fra Vesterålen, Nord-Trøndelag og nedover langs norges kyst til Sør-Sverige og er:

Emilie Nicolas Kongshavn: vokal
Adrian Løseth Waade: fiolin
Martin Myhre Olsen: sax
Rune Nielsen: gitar
Kjartan Gullikstad: gitar
Viljar Dyvik Sellevold: gitar
Erlend Albertsen: bass
Mathias Holtedahl Thorp: bass
Tord Vangen: trommer
Matilda Rolfsson: trommer
Ole Mofjell: trommer
Siv Øyunn Kjenstad: trommer

Mange vil nok tenke på solfylte strender, sand mellom tærne, solkrem, bølgeskvulp og varmere strøk når de hører NO TANLINES. Det gjør ikke vi. Vi tenker på Pavement-låten med samme navn. Vi tenker på bleikfeit britisk pop. På regntunge Skottland og kanskje spesielt Glasgow. Vi tenker på amerikanske slackerhelter og nerdete svensker. Men vi tenker også på deg, og på at det er lørdagskveld. Tross det grå ytre er det fest og dans inne på lokalet. Vi har plukket frem den triveligste og mest dansbare av indiepopen vår og håper du vil komme og henge ut. Kanskje til og med danse litt.

KJEMPEHØYT er en ny klubbkveld på Kvarteret i samarbeid med ASF klubb. En gang i måneden vil Admir, Erik og Kasper spille house-musikk i Tivoli.

Det blir fet lyd og dansbare låter som garantert får gulvet til å riste.

The Hex er en energisk sekstett med opphav nord for polarsirkelen, nærmere bestemt malmmetropolen Narvik. Bandet er signert på det nye og spennende indielabelet Riot Factory, som også har band som Dråpe, Bendik og Rest Of My Life i stallen. I fjor ga de ut debutalbumet Tyrannosaurus Hex , som ble meget godt mottatt på både Groove.no (6/7) og Musikknyheter.no (8/10). Men allerede i mars skal The Hex være klar med sitt andre album, effektive typer altså.

Med en miks av post-hardcore, svevende indierock og punk har The Hex komponert et musikalsk uttrykk som er både melodiøst og hardtslående. Umiddelbart kan det være lett å trekke paralleller til storheter som At The Drive-In og Deftones, men tidlig Rumble in Rhodos og annen norsk hardcore bør også føres opp på referanselisten. Til Speilsalen kommer The Hex med ny plate i bagasjen og gjør for øvrig sin første konsert i Bergen noensinne. ASF SUB gleder seg noe vilt, det bør du gjøre også!

(Foto: TALE FJELLANGER)

Bandet startet i 2007, og har spilt sammen gjennom mange forskjellige faser. For tiden består musikken vår av melodiske temaer som utvikles kollektivt gjennom improvisert harmoni, rytme og form til en dynamisk og progressiv strøm. Som utøvere prøver vi å finne broer mellom det impulsive og kakofoniske, det minimalistiske og kalkulerte, og det sofistikerte og iørefallende. Navnet Einer kan tolkes som veksten einer, det å enes om noe, og det å være i fortroppen.

Mange vil nok tenke på solfylte strender, sand mellom tærne, solkrem, bølgeskvulp og varmere strøk når de hører NO TANLINES. Det gjør ikke vi. Vi tenker på Pavement-låten med samme navn. Vi tenker på bleikfeit britisk pop. På regntunge Skottland og kanskje spesielt Glasgow. Vi tenker på amerikanske slackerhelter og nerdete svensker. Men vi tenker også på deg, og på at det er lørdagskveld. Tross det grå ytre er det fest og dans inne på lokalet. Vi har plukket frem den triveligste og mest dansbare av indiepopen vår og håper du vil komme og henge ut. Kanskje til og med danse litt.

Endelig! Bäddat för Trubbel til Bergen! Helt siden ASF SUB hørte svenskens plate “Det Här Är Inte New York” på starten av fjoråret har vi jobbet iherdig med å få kvartetten til byen og Speilsalen. Så 28. April gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.

Malmö-baserte Bäddat för Trubbel har opplevd en massiv hype i Sverige og går rett hjem hos både smarte kritikere, hardkokte pønks og gutta i parken. Her går det unna med korte, men ekstremt treffende låter fulle av hverdagspoesi og medrivende energi. I løpet av fjoråret holdt bandet to fortreffelige konserter på Revolver i Oslo, men også i hjemlandet går ryktene om Bäddat för Trubbels høyst energiske liveopptredener.

Også Lydverket har lagt sin elsk på de svenske punkrockerne: “I et øvingslokale i Malmö finner du den effektive punkrockens framtid, og fortid. To gitarer, bass og trommer og et lite håp om rettferd for tapere”. Punk har alltid vært rett på sak og Bäddat för Trubbel har ingen intensjoner om å endre på det. Dette blir utvilsomt en de mest intime og intense rockeopplevelsene du finner i Bergen by denne våren. Bare sånn at det er sagt.

• Innleiar: Are Kalvø, Sunnmøring
• Møteleiar: Maria Dyrhol Sandvik

Are Kalvø hyllar folk som trivst i lag

Vi er meir enn gode nok i dette landet til å hylle folk som går åleine til polpunkt, folk som bur der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og andre som går langt for å sleppe å ha noko med andre menneskje å gjere, slår Are Kalvø fast. Han legg til at tida no er inne for å hylle dei som gjer det motsette: Folk som trivst saman med andre folk. Gjerne saman med mange andre folk.

Han vil hylle dei store anledningane, dei store folkemengdene, dei store hendingane. Dei store festane der folk går bananas, tek på seg rare hattar, klemmer framande og gjer ting dei elles aldri ville finne på å gjere. Fordi folk er på sitt raraste, finaste, beste og mest morosame når dei er saman med andre folk. Folk er i det heile ikkje så ille som folk vil ha det til. 

I fylgje Ivar Aasen er Kalvø ein av dei femti artigaste sunnmøringar i landet. I fleire år har Kalvø kritisert samfunnet på scena, i radioprogram, avisartiklar og bøker, utan at samfunnet ser ut til å ha tatt nemneverdig skade av det. Men av og til er Kalvø korkje samfunnskritisk, sarkastisk eller satirisk. Av og til er det berre tull og tøys. Velkomen til Heilhus med Are Kalvø på Kvarteret!

Elin Sofye, 26 år gammel artist fra Ålesund, bosatt i Bergen. Har tidligere gitt ut to EP`er, den siste “I`ll never know” i 2009 sammen med produsenten Daniel Birkeland (Havnlegaret studio). Gav i november i fjor ut sitt debut album “There`s gotta be more”, innspilt i Tinnitus recording studio (samme studio som bl.a Ida Maria,Røyksopp, Casiokids, William Hut, Ephemra etc). Albumet fikk terningkast 5 av flere aviser og singelen “Gotta be more” ble listet på flere radiokanaler landet rundt. Bandet består av dyktige musikere fra Griegakadmiet, bl.a synthisten fra Machine Birds som kom på 2.plass i Urørt finalen i fjor. Elin Sofye beskriver musikken sin som elektronisk pop rock med et snev av soul og er er inspirert av artister som Coldplay, Robyn og Stevie Wonder.

Erik Evja Eikill: gitar
Åsmund Evja Eikill: bass
Olav Aase: perk
Felix Tveedegård Heim: trommer
Marte Eberson: synth
Gunvor Vestbøstad Eikill: korist
Elin Sofye: vokal/piano
Tarja Hanilla: korist

Bloody Beach er bandet som veldig mange har hørt om, men som ingen kjenner ordentlig. Bandet spiller det de selv kaller ethno rock, en blanding av mye rart; sex, afrobeat, dub og rock.

2012 ser ut til å bli et svært godt år for Bloody Beach. I mars er bandet invitert til å delta på den meget prestisjefylte showcasefestivalen South by Southwest i Austin, Texas før de feier over den norske festivalfloraen og avslutter sommeren med å komme med sitt debutalbum på Tellé Records. Selv om albumet kommer en gang på indianersommeren, så er det ikke første gang verden får høre Bloody Beach sine låter.

Bandets første EP, «Bonanza EP», ble gitt vekk(!) i 2010 og 7-tommeren «Quembo Que?» kom våren 2011. Urørt nominerte låten «Bonanza» som kandidat til Urørtfinalen, men det ville ikke Haugesund ha noe av. Like etter begynte Lydverket å bruke samme låt som vignett til sitt TV-program.

Bloggere i Tyrkia, Peru og østblokkland elsker Bloody Beach, og Skandinavias ledende musikkmagasin Gaffa skrev at Bloody Beach er et “fremragende liveband” med en “insisterende tilstedeværelse på scenen”.

KJEMPEHØYT er en ny klubbkveld på Kvarteret i samarbeid med ASF klubb. En gang i måneden vil Admir, Erik og Kasper spille house-musikk i Tivoli.

Det blir fet lyd og dansbare låter som garantert får gulvet til å riste.

Mange vil nok tenke på solfylte strender, sand mellom tærne, solkrem, bølgeskvulp og varmere strøk når de hører NO TANLINES. Det gjør ikke vi. Vi tenker på Pavement-låten med samme navn. Vi tenker på bleikfeit britisk pop. På regntunge Skottland og kanskje spesielt Glasgow. Vi tenker på amerikanske slackerhelter og nerdete svensker. Men vi tenker også på deg, og på at det er lørdagskveld. Tross det grå ytre er det fest og dans inne på lokalet. Vi har plukket frem den triveligste og mest dansbare av indiepopen vår og håper du vil komme og henge ut. Kanskje til og med danse litt.

The Good The Bad And The Zugly er Oslo-punks av den gamle 90-talls-skolen, og har medlemmer som har slitt skoene sine i band som Mensen, Hellride, Datsuns og Wonderfools. Med sjutommeren Sitter Fast I Hælvete på labelen No Fucking Hippies har de begeistra mangt et rockehjerte på kort tid. Sammen lager de vital og intens punkrock for folk som fortsatt veit å sette pris på skitten moro av typen Anal Babes, Poison Idea, The Dead Boys eller gammel Turboneger.

Med bare en enslig sjuer å vise til er The Good The Bad And The Zugly allerede booka til årets Øyafestival, rett før jul spilte de support for Oslo Ess på Rockefeller. Også den toneangivende platebutikken Tiger har fått sansen for det ferske, men rutinerte Oslo-bandet. Følgende lovord ble sendt ut på verdsveven da plata kom inn i butikken: “Råeste norske utgivelsen på lenge!”. Mer vinyl skal være rett rundt hjørnet, og ASF SUB venter selvfølgelig i spenning på mer godsaker fra Zugly. I mellomtiden er det bare å høre seg opp på låtene på Urørt eller Spotify, eventuelt plukke opp vinylen hos nærmeste platesjappe. Det blir utvilsomt høy allsangfaktor på Sitter Fast I Hælvete og andre låter når The Good The Bad And The Zugly kommer til Bergen og Speilsalen for første gang, lørdag 19. mai.